Øyefluer

Øyefluer er en familie av umiskjennelige fluer. Deres mest karakteristiske trekk er at fasettøynene er enormt store. Hos hannene dekker de hele det halvkuleformede hodet, hos hunnene er det en smal stripe mellom dem i pannen. Disse fluene er parasitter på sikader. Deres nærmeste slektningen er blomsterfluene. Øyefluene er vanlige, spesielt på gressmarker der sikadene de snylter på er tallrike, men blir lett oversett da de er ganske små og holder seg mest nede i vegetasjonen.

Øyefluene er lette å kjenne igjen hvis man en gang har sett en.

Hodet er meget stort, halvkuleformet til nesten helt kuleformet, og fasettøynene dekker nesten hele hodet. Hos hunnene er det en smal stripe i pannen mellom dem, men hos hannene møtes de i pannen. Bakerst i pannen sitter tre små punktøyne (ocelli). Antennene er små, tre-leddete, de to innerste leddene er små. En kraftig antennebørste (arista) sitter på oversiden av det tredje leddet, nær roten. Munndelene er små og knapt synlige fra siden.

Kroppen er påfallende kort, mye kortere enn vingene, vanligvis svart på farge men ofte med tett, grålig bestøvning. Brystet (thorax) har fin hårkledning men ingen kraftige børster.

Vingene er lange og smale. Hos de fleste gruppene går de to lengste årene (R4+5 og M1) mot hverandre ytterst i vingen slik at det dannes en linseformet celle.

Beina er temmelig korte, uten noen spesielle særtrekk.

Bakkroppen er sylindrisk, nokså kort. Hunnene har et spisst eggleggingsrør som de bruker til å bore eggene inn i vertsdyret.

Larvene er tykke, hvite med få tydelige ytre strukturer, et utseende som er typisk for larver som lever som parasitter inne i andre organismer.

Hele familien er parasitter på sikader (Auchenorrhyncha), og hunnene legger egg på nymfer eller voksne insekter. De legger bare ett egg på hvert vertsdyr. Larvene utvikler seg inne i verten, men tar ikke livet av den før de er ferdigutviklet. Til slutt har larven spist opp alle indre organer hos verten, de mest livsviktige til slutt. Den utvokste larven kryper ut av verten, som nå er redusert til et tomt skall, og forvandler seg til en puppe. En slik livssyklus, der larven spiser på en levende vert, men tar livet av den til slutt, kalles en parasitoid livssyklus. De voksne hunnene bruker sitt gode syn til å finne vertsdyr. Parringen skjer i luften. Øyefluene kan stå stille i luften liksom deres slektninger blomsterfluene, og hannene forfølger og griper hunner som passerer. Øyefluene er vanlige der sikadene de lever av er tallrike, særlig på blomsterenger eller lignende.

Mange av slektene er lite undersøkt i Norge, og det er sannsynlig at vi har en del flere arter enn de 40 som til nå er registrerte, da det finnes mange flere i våre naboland.