Tag Archives: running belt singapore

Finn Jon

Finn Johan Hauger (født 14. mars 1939 på Vålerenga i Oslo) er en norsk illusjonist kjent under artistnavnet Finn Jon.

Finn Jon er en av Norges mest kjente tryllekunstnere[trenger referanse] og har hovedsakelig gjort seg bemerket i utlandet, hvor han gjennom livet har opptrådt på en rekke høyprofilerte scener.[trenger referanse] Han er dypt respektert i de innerste kretser av tryllekunstnere for sin kreativitet innen metode og presentasjon av trylling, og har revolusjonert tryllekunsten ved å finne opp teknikker for å få ting til å sveve i løse luften

Los Angeles Galaxy Home KEANE 7 Jerseys

Los Angeles Galaxy Home KEANE 7 Jerseys

BUY NOW

$266.58
$31.99

.[trenger referanse]

Finn Jon vokste opp i fattige kår på Vålerenga med sine foreldre og eldre søster. Hoveddelen av hans familie kommer fra Gudbrandsdalen. Han ble tidlig opplært til kritisk tenkning, og har gjennom hele livet forblitt ateist phone belt. Han begynte å interessere seg for trylling som seksåring.

Finn Jon er utdannet rørlegger, og har jobbet som dette i et kort tidsrom før han ble profesjonell tryllekunstner i 1964.

Finn Jon begynte som semiprofesjonell tryllekunstner i tenårene cool sports water bottles. Tidlig på 1960-tallet vant han en rekke konkurranser for tryllekunstnere og tilmodnet således som artist. I 1964 ble han tildelt 2. premie under Verdensmesterskapet i Magi i Barcelona, og han fikk da nok engasjementer til å løsrive seg fra rørleggerbransjen og satse på trylling for fullt.

I den første tiden som profesjonell trollmann jobbet han mye i Norge, og var fast inventar på jazz,- og variete-klubben Regnbuen i Oslo. I tillegg hadde han en rekke engasjementer på mindre varieteer i Nord-Europa og han turnerte mye på sirkus. Hjørnesteinsillusjonen i programmet hans var alltid “Den Svevende Sølvkule”, hvor en håndballstor metallkule svevde fritt i luften rundt ham.

I 1968 fikk han fast engasjement ved Raymond Revuebar i London, en eksklusiv erotisk klubb, hvor han underholdt med klassisk manipulasjon med baller og kort samt Den Svevende Sølvkule. Han ble re-engasjert her i 1972.

På 1980,- og 1990-tallet arbeidet han i 12 år på den legendariske variete-klubben ) Crazy Horse Saloon i Paris, hvor han delte jobben som tryllekunstner med Norm Nielsen.

Fra 1995 har Finn Jon hatt regelmessig engasjement ved Tigerpalast i Frankfurt, ett av Europas siste rene variete-teatre.

I tillegg har han hatt en lang rekke kortere engasjementer ved teatre i blant annet Monte Carlo, Las Vegas og Tokyo.

Finn Jon ble tidlig kjent som den moderne mester i animasjon, telekinesis og levitasjon, og det sies at han kan få ethvert objekt til å bevege seg selv eller sveve i løse luften ved tankens makt. På 1960-tallet presenterte Finn Jon alltid sin Svevende Sølvkule, en illusjon inspirert av tryllekunstneren Tobias Bamberg Okito. Rundt 1970 skapte han illusjonen Den Dansende Mikrofon, hvor Finn Jon først synger og hvor deretter mikrofonen får eget liv og danser rundt på gulvet foran ham. Fra ca. 1975 har han utført illusjonen Det Dansende Slips, hvor han låner et slips fra publikum, som han “hypnotiserer” til å bli en slange som kveiler seg over gulvet, reiser seg opp og tilslutt truer med å angripe, slik at Finn Jon må avlive slangen med pistol. Videre har Finn Jon gjort trylling med sigarer, tennisballer og såpebobler til sitt varemerke.

Finn Jon står bak en rekke større og mindre tekniske oppfinnelser av teknikker for tryllekunstnere. Disse har vært kommersialisert, hovedsakelig av Ken Brooke i England på 1960- og 1970-tallet og Georges Proust på 1980- og 1990-tallet. Blant et utall frigitte oppfinnelser nevnes: Bolt of Lightning (mutter som skrur seg av en skrue uten å berøres), Silver Stick (svevende tryllestav) running belt singapore, The Nemo Switch Case (tankelesning), Esoteric (animert kortstokk), Loops (generelt animasjonsverktøy), Revolutionary Chop Cup (begerspillet).

The Dancing and Floating Cork (med Fred Kaps) (1972)

La Magie de Finn Jon (1984)

La Fil Élastique Invisible (1986)

Magie Des Bulles (1988)

Finn Jon har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt kreative arbeid, blant annet:

Nordisk Mester i Magi 1962

Nordisk Mester i Magi 1963

Nordisk Mester i Magi 1965

Nordisk Mester i Magi 1966

2. premie i Verdensmesterskapet i Magi 1964

Evig medlem i 1979

Mandrake D´Or 1992

Creative Fellowship fra Academy of Magical Arts 1995

Æresmedlem i Magiske Cirkel Finland 2012

Performing Fellowship fra Academy of Magical Arts 2012

I tillegg ble han i 2012 nominert til et Special Award for Theory and Philosophy av (Fédération Internationale des Sociétés Magiques).

· ·

Thomas Rymer

Thomas Rymer (c. 1643 – 13 December 1713) was an English antiquary and historian. His most lasting contribution was his compilation and publication of the Foedera, sixteen volumes of texts of agreements made between the crown of England and foreign powers during all earlier centuries. He held the office of English Historiographer Royal from 1692 to 1714.

Thomas Rymer was born at Appleton Wiske, near Northallerton in the North Riding of Yorkshire in 1643, or possibly at Yafforth. He was the younger son of Ralph Rymer, lord of the manor of Brafferton in Yorkshire, described by Clarendon as possessed of a good estate. The father was executed for his part in the Farnley Wood Plot of 1663. The son studied at Northallerton Grammar School where he was a class mate of George Hickes. Here he studied for eight years under Thomas Smelt, a noted Royalist. Aged sixteen, he then went to study at Sidney Sussex College, Cambridge, entering on 29 April 1659.

Although Rymer was still at Cambridge in 1662, when he contributed Latin verses to a university volume celebrating the marriage of Charles II and Catherine of Braganza, there is no record of his taking a degree. This may have been due to the financial problems his father was suffering at the time, or the fact that on 13 October 1663 his father was arrested, and executed the following year running belt singapore, for his involvement in the Farnley Wood Plot to stage an uprising in Yorkshire against King Charles II. Although Thomas’s elder brother Ralph was also arrested and imprisoned, Thomas himself was not implicated, and on 2 May 1666, he became a member of Gray’s Inn, and was called to the bar on 16 June 1673 best shaver reviews.

Rymer’s first appearance in print was as translator of René Rapin’s Reflections on Aristotle’s Treatise of Poesie (1674), to which he added a preface in defence of the classical rules for unity in drama. Following the principles there set forth, he composed a tragedy in verse, licensed 13 September 1677, called Edgar, or the English Monarch, which was a failure. It was printed in 1678.

Rymer’s views on the drama were again given to the world in the shape of a printed letter to Fleetwood Shepheard, the friend of Prior, under the title of The Tragedies of the Last Age Consider’d (1678). To Ovid’s Epistles Translated by Several Hands (1680), with preface by Dryden, Penelope to Ulysses was contributed by Rymer, who was also one of the hands who Englished the Plutarch of 1683–86. The life of Nicias fell to his share. He furnished a preface to Whitelocke’s Memorials of English Affairs (1682), and wrote in 1681 A General Draught and Prospect of the Government of Europe, reprinted in 1689 and 1714 as Of the Antiquity, Power, and Decay of Parliaments, where, ignorant of his future dignity, the critic had the misfortune to observe, “You are not to expect truth from an historiographer royal.”

He contributed three pieces to the collection of Poems to the Memory of Edmund Waller (1688), afterwards reprinted in Dryden’s Miscellany Poems, and is said to have written the Latin inscription on Waller’s monument in Beaconsfield churchyard. The preface to the posthumous Historia Ecclesiastica (1688) of Thomas Hobbes is said to have been by Rymer, but the Life of Hobbes (1681) sometimes ascribed to him was written by Richard Blackburne. He produced a congratulatory poem upon the arrival of Queen Mary in 1689.

His next piece of authorship was to translate the sixth elegy of the third book of Ovid’s Tristia for Dryden’s Miscellany Poems (1692, p. 148). On the death of Thomas Shadwell in 1692 Rymer received the appointment of historiographer royal, at a yearly salary of £200. Immediately afterwards appeared his much discussed Short View of Tragedy (1693), criticising Shakespeare and Ben Jonson, which produced The Impartial Critick (1693) of John Dennis, the epigram of Dryden.

Rymer’s most lasting contribution to scholarship was the sixteen volumes of Foedera, published from 1704 to 1713. A collection of “all the leagues, treaties, alliances, capitulations, and confederacies, which have at any time been made between the Crown of England and any other kingdoms, princes and states”, it was an immense labour of research and transcription on which he spent the last twenty years of his life.

Rymer died on 13 December 1713, and was buried four days later in St Clement Danes Church in the Strand tenderizing beef. He apparently left no immediate family.